En mye brukt annonse tidlig i 70'årene.

Bøker kan ha svært stor verdi, men mange er verdiløse - pengemessig sett !

Alle antikvariatene i Norge opplever daglig spørsmål fra mennesker som gjerne vil forhøre seg om verdien på bøkene sine, gjerne i forbindelse med arveoppgjør, forsikringsaker eller for å vurdere et eventuelt salg. Mange blir skuffet, noen blir gledelig overrasket !
Vi oppgir ofte prisantydninger per telefon, men fordi det er så mange forhold som spiller inn er disse estimatene ofte vage. Det er ikke vanskelig med bøker og verker vi vet ikke har noen stor økonomisk verdi. Verre er det med bøker hvor tilstand, innbinding, utgave og andre forhold er avgjørende. For å kunne gi en eksakt verdiangivelse må vi i alle tilfelle se bøkene in natura. 

Pritchett; Gamle Norge (1875)

Ja, hva er en gammel bok ? Noen synes at en bok som er utgitt rett før krigen er gammel, mens andre synes en bok må være minst hundre år før den kan få denne betegnelsen.

Begge disse oppfatningene kan sies å være riktige. Alder er i og for seg ikke så interessant som bokens betydning og salgbarhet. Det at en bok er gammel betyr ikke nødvendigvis at den er salgbar.  Det finnes uttallige bøker utgitt på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet som idag må sies å være fullstendig usalgbare og også helt uten interesse.

Det vi generelt kan si er at bøker innenfor bestemte emner alltid vil ha interesse uansett alder. Det gjelder for eksempel lokalhistorie, folklore, reiser m.m. Når det gjelder skjønnlitteratur er det slik at det til alle tider har blitt utgitt ganske store mengder, men det må sies at det blir et fåtall forfattere forunt å bli samlerobjekter.

Vi hører også ofte når vi sier at boken er for slitt til at vi kan kjøpe den, "... men det er jo en gammel bok".
En gammel bok trenger ikke nødvendigvis være slitt. Det er blitt slik i dag at boksamlere vil ha sine bøker i god teknisk stand. Det er ikke slik lenger at hovedsaken er å ha den betsemte tittelen - uansett tilstand. Nå skal boken også være i god kvalitet. På en måte er dette bra, fordi prisene mellom gode og mindre gode eksemplarer må differensieres mer. Patina er ikke det samme som løse permer, bleket rygg, reparasjoner med tape eller løse sider !!!

Alfred Nobel

Mange vil gjerne lese bøker av Nobelprisvinnere i litteratur. Vi har derfor laget en liste på vinnerne gjennom tidene. Om du savner boktitler i listen, er det fordi prisen ikke gis til et enkelt bokverk, men til forfatterens samlede forfatterskap.

Prisvinnere:

2011    Tomas Tranströmer

2010    Mario Vargas Llosa

2009    Herta Müller

2008    Jean-Marie Gustave Le Clézio - Frankrike

2007    Doris Lessing - Storbritannia
2006    Orhan Pamuk - Tyrkia
2005    Harold Pinter - Storbritannia
2004    Elfirede Jelinek - Østerrike
2003    John Maxwell Coetzee - Sør-Afrika
2002    Imre Kertész - Ungarn
2001    V.S. Naipaul - Storbritannia
2000    Gao Xingjian - Frankrike
1999    Günter Grass - Tyskland
1998    José Saramango - Portugal
1997    Dario Fo - Italia
1996    Wislawa Szymborska - Polen
1995    Seamus Heaney - Irland
1994    Kenzaburo Oe - Japan
1993    Toni Morrison - USA
1992    Derek Walcott - St. Lucia
1991    Nadine Gordimer - Sør-Afrika
1990    Octavio Paz - Mexico
1989    Camilo José Cela - Spania
1988    Naguib Mahfouz - Egypt
1987    Joseph Brodsky - USA
1986    Wole Soyinka - Nigeria
1985    Claude Simon - Frankrike
1984    Jaroslav Seifert - Tsjekkoslovakia
1983    William Golding - Storbritannia
1982    Gabriel Garcia Márquez - Colombia
1981    Elias Canetti - Storbritannia
1980    Czesláw Milósz - USA/Polen
1979    Odysseus Elytis - Hellas
1978    Isaac Bashevis Singer - USA
1977    Vicente Aleixandre - Spania
1976    Saul Bellow - USA
1975    Eugenio Montale - Italia
1974    Eyvind Johnson - Sverige  og  Harry Martinson - Sverige
1973    Patrick White - Australia
1972    Heinrich Böll - Tyskland
1971    Pablo Neruda - Chile
1970    Aleksandr Isaevich Solzjenitsyn - Russland
1969    Samuel Beckett - Irland
1968    Kawabata Yasunari - Japan
1967    Miguel Angel Asturias - Guatemala
1966    Shmuel Josef Agnon - Israel  og  Nelly Sachs - Tyskland
1965    Mikhail Sjolokhov - Russland
1964    Jean Paul Sartre - Frankrike (avslo)
1963    Giorgos Seféris - Hellas
1962    John Steinbeck - USA
1961    Ivo Andric - Jugoslavia
1960    Saint-John Perse - Frankrike
1959    Salvatore Quasimodo - Italia
1958    Boris Pasternak - Russland (avslo)
1957    Albert Camus - Frankrike
1956    Juan Ramón Jiménez - Spania
1955    Halldór Laxness - Island
1954    Ernest Hemingway - USA
1953    Winston Churchill - Storbritannia
1952    François Mauriac - Frankrike
1951    Pär Lagerkvist - Sverige
1950    Bertrand Russell - Storbritannia
1949    William Faulkner - USA
1948    T.S. Eliot - Storbritannia
1947    André Gide - Frankrike
1946    Hermann Hesse - Sveits
1945    Gabriela Mistral - Chile
1944    Johannes Vilhelm Jensen - Danmark
1943    Ikke utdelt
1942    Ikke utdelt
1941    Ikke utdelt
1940    Ikke utdelt
1939    Frans Eemil Sillanpää - Finland
1938    Pearl S. Buck - USA
1937    Roger Martin du Gard - Frankrike
1936    Eugene O’Neill - USA
1935    Ikke utdelt
1934    Luigi Pirandello - Italia
1933    Ivan Alekseyvich Bunin - Russland
1932    John Galsworhty - Storbritannia
1931    Erik Axel Karlfeldt - Sverige
1930    Sinclair Lewis - USA
1929    Thomas Mann - Tyskland
1928    Sigrid Undset - Norge
1927    Henri Bergson - Frankrike
1926    Grazia Deledda Madesani - Italia
1925    George Bernard Shaw - Storbritannia
1924    W.S. Reymont - Polen
1923    William Butler Yeats - Irland
1922    Jacinto Benavente y Martinez - Spania
1921    Anatole Fance - Frankrike
1920    Knut Hamsun - Norge
1919    Carl Spitteler - Sveits
1918    Ikke utdelt
1917    Karl Adolph Gjellerup - Danmark  og Henrik Pontoppidan - Danmark
1916    Carl Gustav Verner von Heidenstam - Sverige
1915    Romain Rollan - Frankrike
1914    Ikke utdelt
1913    Rabindranath Tagore - India
1912    Gerhart Hauptmann - Tyskland
1911    Maurice Maeterlinck - Belgia
1910    Paul von Heyse - Tyskland
1909    Selma Lagerlöf - Sverige
1908    Rudolf Eucken - Tyskland
1907    Rudyard Kipling - Storbritannia
1906    Giosué Carducci - Italia
1905    Henryk Sienkiewicz - Polen
1904    Frédéric Mistral - Frankrike  + José Echegaray - Spania
1903    Bjørnstjerne Bjørnson - Norge
1902    Theodor Mommsen - Tyskland
1901    Sully Prudhomme - Frankrike

* * *

For å lese mer om Alfred Nobel og Nobelprisene, trykk her.

L. Boilly; Les Mangeurs d'Huitres (1825)

Vi er av den oppfatning at godbit er noe som spises. Men vi skjønner jo hva som menes når noen bruker dette utrykket.

Hva er så en "godbit" ?

Det er en bok som er etterspurt, vanskelig å finne - ikke nødvendigvis kostbar. Men dette vil jo selvfølgelig variere med hvem som spør, og også hvilke interesser vedkommende har. En kunde som er opptatt av filosofi, vil antagelig ikke synes at Grosch's bok om Herrebøe er spesielt interessant, selv om denne for en samler innenfor kunstindustri ville betraktes som , ja : en "godbit".

Det er som alle skjønner mange individuelle forhold som spiller inn her.

Jules le Petit; La Bibliohilie qui passe, 1895

Direkte oversatt betyr bibliofil "en som elsker bøker", men blir nok i utgangspunktet benyttet som en betegnelse på en boksamler.

Kilden er uviss, men noen har moret seg med å liste opp mange "bibliotyper".
Her er noen av dem:

• Bibliobibuli – en som leser for mye
• Bibliocharylodis – en farlig malstrøm av skumle bøker som kan komme til å drukne en uforsiktig leser
• Bibliodast – en som river ut sider fra bøker
• Bibliodemon – en bok-fiende eller demon
• Bibliognoste – en som utifra tittelblader,utgaver,datoer og printested vet hvem som har printet den og all annen mer eller mindre nødvendig informasjon om bøker
• Bibliographe – en som beskriver bøker og andre litterære arrangementer
• Bibliolater – en som tilber bøker
• Biblioklept – en som nå og da stjeler bøker Bibliokleptomaniac – en som stjeler bøker ofte
• Bibliolestes – en bok-røver eller plyndrer
• Bibliolotgos – en bokpest- eller plage
• Biblioman – en som samler bøker i hopetall
• Bibliomaniac – en bok-elsker som har blitt gal
• Bibliophage – en som spiser eller fortærer bøker
• Bibliofil – en som elsker bøker
• Bibliofob – en som frykter bøker
• Bibliophtbor – en som sløser eller ødelegger bøker
• Bibliotapht – en som graver ned eller hjemmer bøker
• Biblioriptos – en som slenger bøker rundt
• Bibliosopher – en som får visdom fra bøker
• Bibliopol – en som selger bøker,spesielt sjeldne
• Bibliopegy – kunsten å binde bøker
• Bibliomancy – å spå fremtidige hendelser ved hjelp av bøker
• Bibliotathe – en som ikke kjenner sine egne bøker
• Bibliocapelé – en som driver en mindre butikk med gamle bøker
• Bibliochrome – en bok som er printet med fargede permer
• Bibliochryse – en bok som delvis er dekorert med med gullbokstaver
• Biblioscope – en pseudo-bibliofil
• Bibliophore – en som bærer bøker
• Biblio-chose – utvandringen til sjelen av en bok
• Bibliotaphe – en grav av bøker