Bøker kan ha svært stor verdi, men mange er verdiløse - pengemessig sett !
Alle antikvariatene i Norge opplever daglig spørsmål fra mennesker som gjerne vil forhøre seg om verdien på bøkene sine, gjerne i forbindelse med arveoppgjør, forsikringsaker eller for å vurdere et eventuelt salg. Mange blir skuffet, noen blir gledelig overrasket !
Vi oppgir ofte prisantydninger per telefon, men fordi det er så mange forhold som spiller inn er disse estimatene ofte vage. Det er ikke vanskelig med bøker og verker vi vet ikke har noen stor økonomisk verdi. Verre er det med bøker hvor tilstand, innbinding, utgave og andre forhold er avgjørende. For å kunne gi en eksakt verdiangivelse må vi i alle tilfelle se bøkene in natura.
Ja, hva er en gammel bok ? Noen synes at en bok som er utgitt rett før krigen er gammel, mens andre synes en bok må være minst hundre år før den kan få denne betegnelsen.
Begge disse oppfatningene kan sies å være riktige. Alder er i og for seg ikke så interessant som bokens betydning og salgbarhet. Det at en bok er gammel betyr ikke nødvendigvis at den er salgbar. Det finnes uttallige bøker utgitt på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet som idag må sies å være fullstendig usalgbare og også helt uten interesse.
Det vi generelt kan si er at bøker innenfor bestemte emner alltid vil ha interesse uansett alder. Det gjelder for eksempel lokalhistorie, folklore, reiser m.m. Når det gjelder skjønnlitteratur er det slik at det til alle tider har blitt utgitt ganske store mengder, men det må sies at det blir et fåtall forfattere forunt å bli samlerobjekter.
Vi hører også ofte når vi sier at boken er for slitt til at vi kan kjøpe den, "... men det er jo en gammel bok".
En gammel bok trenger ikke nødvendigvis være slitt. Det er blitt slik i dag at boksamlere vil ha sine bøker i god teknisk stand. Det er ikke slik lenger at hovedsaken er å ha den betsemte tittelen - uansett tilstand. Nå skal boken også være i god kvalitet. På en måte er dette bra, fordi prisene mellom gode og mindre gode eksemplarer må differensieres mer. Patina er ikke det samme som løse permer, bleket rygg, reparasjoner med tape eller løse sider !!!
Mange vil gjerne lese bøker av Nobelprisvinnere i litteratur. Vi har derfor laget en liste på vinnerne gjennom tidene. Om du savner boktitler i listen, er det fordi prisen ikke gis til et enkelt bokverk, men til forfatterens samlede forfatterskap.
2011 Tomas Tranströmer
2010 Mario Vargas Llosa
2009 Herta Müller
2008 Jean-Marie Gustave Le Clézio - Frankrike
2007 Doris Lessing - Storbritannia
2006 Orhan Pamuk - Tyrkia
2005 Harold Pinter - Storbritannia
2004 Elfirede Jelinek - Østerrike
2003 John Maxwell Coetzee - Sør-Afrika
2002 Imre Kertész - Ungarn
2001 V.S. Naipaul - Storbritannia
2000 Gao Xingjian - Frankrike
1999 Günter Grass - Tyskland
1998 José Saramango - Portugal
1997 Dario Fo - Italia
1996 Wislawa Szymborska - Polen
1995 Seamus Heaney - Irland
1994 Kenzaburo Oe - Japan
1993 Toni Morrison - USA
1992 Derek Walcott - St. Lucia
1991 Nadine Gordimer - Sør-Afrika
1990 Octavio Paz - Mexico
1989 Camilo José Cela - Spania
1988 Naguib Mahfouz - Egypt
1987 Joseph Brodsky - USA
1986 Wole Soyinka - Nigeria
1985 Claude Simon - Frankrike
1984 Jaroslav Seifert - Tsjekkoslovakia
1983 William Golding - Storbritannia
1982 Gabriel Garcia Márquez - Colombia
1981 Elias Canetti - Storbritannia
1980 Czesláw Milósz - USA/Polen
1979 Odysseus Elytis - Hellas
1978 Isaac Bashevis Singer - USA
1977 Vicente Aleixandre - Spania
1976 Saul Bellow - USA
1975 Eugenio Montale - Italia
1974 Eyvind Johnson - Sverige og Harry Martinson - Sverige
1973 Patrick White - Australia
1972 Heinrich Böll - Tyskland
1971 Pablo Neruda - Chile
1970 Aleksandr Isaevich Solzjenitsyn - Russland
1969 Samuel Beckett - Irland
1968 Kawabata Yasunari - Japan
1967 Miguel Angel Asturias - Guatemala
1966 Shmuel Josef Agnon - Israel og Nelly Sachs - Tyskland
1965 Mikhail Sjolokhov - Russland
1964 Jean Paul Sartre - Frankrike (avslo)
1963 Giorgos Seféris - Hellas
1962 John Steinbeck - USA
1961 Ivo Andric - Jugoslavia
1960 Saint-John Perse - Frankrike
1959 Salvatore Quasimodo - Italia
1958 Boris Pasternak - Russland (avslo)
1957 Albert Camus - Frankrike
1956 Juan Ramón Jiménez - Spania
1955 Halldór Laxness - Island
1954 Ernest Hemingway - USA
1953 Winston Churchill - Storbritannia
1952 François Mauriac - Frankrike
1951 Pär Lagerkvist - Sverige
1950 Bertrand Russell - Storbritannia
1949 William Faulkner - USA
1948 T.S. Eliot - Storbritannia
1947 André Gide - Frankrike
1946 Hermann Hesse - Sveits
1945 Gabriela Mistral - Chile
1944 Johannes Vilhelm Jensen - Danmark
1943 Ikke utdelt
1942 Ikke utdelt
1941 Ikke utdelt
1940 Ikke utdelt
1939 Frans Eemil Sillanpää - Finland
1938 Pearl S. Buck - USA
1937 Roger Martin du Gard - Frankrike
1936 Eugene O’Neill - USA
1935 Ikke utdelt
1934 Luigi Pirandello - Italia
1933 Ivan Alekseyvich Bunin - Russland
1932 John Galsworhty - Storbritannia
1931 Erik Axel Karlfeldt - Sverige
1930 Sinclair Lewis - USA
1929 Thomas Mann - Tyskland
1928 Sigrid Undset - Norge
1927 Henri Bergson - Frankrike
1926 Grazia Deledda Madesani - Italia
1925 George Bernard Shaw - Storbritannia
1924 W.S. Reymont - Polen
1923 William Butler Yeats - Irland
1922 Jacinto Benavente y Martinez - Spania
1921 Anatole Fance - Frankrike
1920 Knut Hamsun - Norge
1919 Carl Spitteler - Sveits
1918 Ikke utdelt
1917 Karl Adolph Gjellerup - Danmark og Henrik Pontoppidan - Danmark
1916 Carl Gustav Verner von Heidenstam - Sverige
1915 Romain Rollan - Frankrike
1914 Ikke utdelt
1913 Rabindranath Tagore - India
1912 Gerhart Hauptmann - Tyskland
1911 Maurice Maeterlinck - Belgia
1910 Paul von Heyse - Tyskland
1909 Selma Lagerlöf - Sverige
1908 Rudolf Eucken - Tyskland
1907 Rudyard Kipling - Storbritannia
1906 Giosué Carducci - Italia
1905 Henryk Sienkiewicz - Polen
1904 Frédéric Mistral - Frankrike + José Echegaray - Spania
1903 Bjørnstjerne Bjørnson - Norge
1902 Theodor Mommsen - Tyskland
1901 Sully Prudhomme - Frankrike
* * *
For å lese mer om Alfred Nobel og Nobelprisene, trykk her.
Vi er av den oppfatning at godbit er noe som spises. Men vi skjønner jo hva som menes når noen bruker dette utrykket.
Hva er så en "godbit" ?
Det er en bok som er etterspurt, vanskelig å finne - ikke nødvendigvis kostbar. Men dette vil jo selvfølgelig variere med hvem som spør, og også hvilke interesser vedkommende har. En kunde som er opptatt av filosofi, vil antagelig ikke synes at Grosch's bok om Herrebøe er spesielt interessant, selv om denne for en samler innenfor kunstindustri ville betraktes som , ja : en "godbit".
Det er som alle skjønner mange individuelle forhold som spiller inn her.
Direkte oversatt betyr bibliofil "en som elsker bøker", men blir nok i utgangspunktet benyttet som en betegnelse på en boksamler.
Kilden er uviss, men noen har moret seg med å liste opp mange "bibliotyper".
Her er noen av dem: